Arbeidserfaring gir mer lystbetont læring

De som hadde liten skolelyst da de gikk på skolen, er ofte mer motivert for utdanning etter noen år med arbeidserfaring. Å delta på kurs hvor de kan bruke sin praktiske arbeidserfaring gjør læringen mer lystbetont. Dette kommer fram i en rapport fra den norske forskningsstiftelsen Fafo. På oppdrag fra Voksenopplæringsforbundet har Fafo undersøkt kurs og kursdeltakere i studieforbund-regi.

Oppdraget var å se nærmere på studieforbundenes rolle, bredde og betydning, og hvilken nytte kursdeltakerne har hatt av tilbudet.  Motivasjon hos kursdeltakere og lærere er også undersøkt. I 2018 hadde studieforbundene 480 000 deltakere på sine godkjente kurs. Kursene supplerer det offentlige utdanningstilbudet og er en arena for voksnes læring.

MOTIVASJON OG MESTRING
Personer med kort formell utdanning er underrepresentert blant kursdeltakere. Flere beskrev seg selv som lite motivert da de tok sin grunnutdanning, men etter noen år med arbeidserfaring, ble det nye møtet med utdanningssystemet i større grad preget av motivasjon og mestring. De fant også kursene mer relevante for sin nåværende jobb og potensielt framtidige jobber enn kursdeltakere med lengre utdanning.

6000 ER SPURT
I dette forskningsprosjektet har Fafo observert undervisningen på fem kurs og intervjuet deltakere, lærere, instruktører og nøkkelpersoner. Det er også gjennomført to spørreundersøkelser hos henholdsvis kursdeltakere og lærere og instruktører som var med på kurs i 2018. Til sammen svarte i underkant av 6000 på spørreundersøkelsene.

NYTTIG
Deltakerne gir uttrykk for at de opplevde kursene som svært gode og nyttige. Lærerne og instruktørene var mer indre motivert – de ønsket å formidle sin kompetanse – enn ytre motivert, som av lønnen de mottok for jobben. Læringsfellesskapet og kursholdernes engasjement ble svært positivt omtalt. ­Fellesskapet på kursene ble beskrevet som positivt. Det ga følelse av tilhørighet og mulighet til å knytte nye kontakter.

LÆRINGSKATALYSATOR
Rapporten sier tydelig at studieforbundene er en læringskatalysator i samfunnet. Vi spør forskeren bak rapporten, Niri Talberg, hva han legger i begrepet «læringskatalysator»?
– Med katalysator mener jeg at studieforbundene setter i gang prosesser og tilrettelegger for at læring skal skje, noe som ikke hadde funnet sted om det ikke var for studieforbundene, sier Talberg.
– Studieforbundene spiller alle en aktiv rolle. Hvor aktiv rolle de spiller, varierer litt fra kurs til kurs og fra studieforbund til studieforbund. I noen tilfeller velger de ut, lønner og utdanner instruktørene, de markedsfører kurset og følger opp studentene. I andre tilfeller er det en lenger vei mellom studieforbundet og kursdeltakeren. I noen tilfeller har studieforbundet laget kursplanen, mens de i andre tilfeller bare har godkjent planen fra kursholder.

POSITIVE RINGVIRKNINGER
Fellesskapet på kursene er én positiv ringvirkning. Talberg viser også til at de som har deltatt på et kurs, svært ofte blir inspirert til å delta på flere kurs i framtiden.
– Det er nær sagt umulig å måle alle ringvirkninger av at en deltaker blir lokket med på ett kurs.

SYNLIGHET
Som arrangører og tilretteleggere av kurs er studieforbundene ikke så synlige. Mange kursdeltakere er ikke opptatt av eller klar over hvem som står bak kurset.
– Jeg fant at studieforbundene er langt mer synlige for lærerne og instruktørene enn for kursdeltakerne. Blant kursholderne var det bred enighet om at studieforbundene bidro med mye kompetanse, at de hadde klare forventinger til kvalitet, og at de gjerne var aktivt med i utviklingen av kursplanene, påpeker Niri Talberg. Blant deltakerne som kjente til hvilket studieforbund som var involvert i kurset, oppga de aller fleste at de gjerne ville delta på kurs arrangert av eller støttet av samme studieforbund i framtiden. Det indikerer at mer informasjon om studieforbundets rolle og om framtidige kurs kan føre til flere deltakere.

Fafo-rapport 2019:28 Studieforbundene som læringskatalysator.

Text: Torhild Slåtto